22

Jaggu ble jeg ikke 22 år også. Nå er det alt 13 dager siden jeg ble 22, men jeg har ikke helt vent meg til det enda. Tida løper liksom fra meg, selv om jeg prøver å være så bevisst som mulig på å utnytte den tida jeg har til noe konstruktivt/bra/moro/koselig. Skal hele livet gå i dette tempoet, kommer det jo til å gå altfor fort!!! Eller kanskje jeg bare er i en liten alderskrise nå, og snart kommer til "bevisstheten" igjen. Jeg håper på det siste. ...Hvordan blir forresten 40års-krisa da mon tro?